Vi er i gang med ny sesong, og er mer sultne på suksess enn noen gang – glupske! Vi skulle hatt en halv million lyttere nå – men mangler visst noen nuller. Uansett har vi det viktigste for folk med suksess: En lover og en hater (mulig det skulle vært noen flere av disse også). Hva i all verden skal vi gjøre for å komme oss opp til A-forfattersjiktet? Vi forsøker også å være seriøse i starten av sendingen – ikke avbryte hverandre, null fnising, snakke langsomt … Gjesp deg gjennom de første minuttene med oss – for det blir heldigvis verre. Vi snakker om manusjobbing i gode og onde dager – Linnis føler hun har falt mellom to stoler, og Ragge føler seg helt tom på skrivestolen. OG: Vi sparker i gang en konkurranse som DU kan være med på (lover knallbra premier!). Nysgjerrig? Gi oss en lytt! Og del oss gjerne rundt – vi synes vi er verdt det/er desperate (stryk det som ikke passer) Kort sagt går konkurransen ut på følgende: Oppsøk bokhandlere, finn boka til Linnis (alias Marit Reiersgård) – «Det de døde vet»). Del et bilde av boken på siden vår (face eller insta) og hashtagg med #Linnisogragge og #skamløs. Ta gjerne en selfie med boka også – vi liker å se nye fjes (det er ikke SÅ mange på siden vår, liksom). Har ikke bokhandelen boka, sa du? Be dem om å bestille – det betyr en ekstra stjerne i boka vår.
Dette er det eneste lydopptaket vi tør å dele fra forlagsfesten! Tar vi opp eller tar vi ikke opp? Dette er komplisert.
Knut Faldbakken kaller oss, Linnis og Ragge, for de «litt usynkrone parhestene» (?). Uansett er vi i ekstase, for vi traff ham igjen på forlagsfest på Gyldendal – og fikk den verdensberømte forfatteren til å dele sine beste suksesstips med oss. Han delte også sitt favorittsitat av en annen verdenskjent forfatter (et must for alle perfeksjonister!). Han fortalte oss hva som får ham til å holde koken, og stadig ville skrive flere bøker, etter flere tiår som forfatter. Det bragte oss et sjumilssteg nærmere svaret på spørsmålet: Hva er egentlig suksess?
Det er dagen derpå for Linnis og Ragge. Vi skåler i kaffe og stikker en finger i jorda: Har vi blitt en suksess eller er vi en fiasko? Hva skal til for å gjøre suksess som forfatter – selge inn skandaler, bli kjendis, skrive på nynorsk – eller rett å slett dø (berømmelsen blir nok ikke fullt så festlig «six feet under», eller hvem vet?). Vi setter ny rekord i bruk av bannealarm, Linnis gir tips for den perfekte lanseringsfest, og vi finner en genial boktittel. Denne vil vi vinne Nordisk Råds Litteraturpris med! Det er bare ett aber: Boken må skrives (at det alltid skal være så vanskelig, sukk).
Det er umulig å være på fylla og skrive – sant eller ikke? Linnis får i alle fall en genial idé til et realityshow i denne episoden. Høres den like genial ut nå, tro?
Er det enklere å skrive bøker for barn enn for voksne? Hvordan skrive barnebøker som selger? Kan man hanke inn voksne lesere når man skriver for barn? Og er det slik at suksess avler suksess?
Hold på hatten! Jeg mener parasollen. Eller var det pausearkene? Det er kjappe armer og nakne bein i ukas episode – der tema er krimsjangeren. Hvordan klarer Linnis å skrive krim på intuisjon – er det virkelig mulig? Har Ragge endelig klart å skrive sin første reinspikkede krim, etter flere avbrutte forsøk? Hva er det viktigste Ragge har lært av Linnis om å skrive i denne sjangeren? Og hvordan beherske kunsten å holde tilbake, som er viktig i all historiefortelling (og særlig krim)? Det blir et glass vin under innspillingen også – og det byr på en liten utfordring: Hvordan si gartneren og butleren rett etter hverandre?
Hvordan selge bøker i et marked der forfattere – og forlag – roper i munnen på hverandre? Hva skal til for å gå fra B-forfatter til A-forfatter (og få mer markedsføringskroner av forlaget?) Hvilken genistrek brukte Ken Follett og forlaget hans for å gjøre ham til bestselgerforfatter?
Linnis til Ragge: «Misforstå meg rett, men du er ganske ukvinnelig». Ragge til Linnis: «Hva jeg har lært av deg? Ikke en dritt». I denne episoden slenger vi med leppa mot hverandre – men aller mest mot gubbeveldet. Hvorfor er det flest menn som skriver bestselgere? Kan vi skylde oss sjæl for at det er sånn? Og hvordan kan vi kvinner lære å ta mer plass?