Hva skjer den dagen vi får suksess, slik vi ønsker det? Vi forsøker å være idealistiske, men det blir bare bedre og bedre – vi mener verre og verre. Alt ettersom hvordan man ser det: Egen kokk, stylist, privatsjåfør … Men vi tar oss sammen og har noen uselviske planer også. Hvordan kan vi hjelpe andre opp og frem. Ikke bare unge og lovende, men også modne og lovende?
Linnis og Ragge har talldysleksi. Da er ikke så heldig, når det eneste språket et forlag forstår er terningkast og penger. Gyldendal fikk store medieoppslag med boken «Kastanjemannen», da det ble gjort uriktig bruk av terningkast. Juks eller uflaks – vi vil også bli utsatt for denne slags «uflaks» og si beklager etterpå (når boken har blitt promotert på alle forsider – aaargh) Og: Vi prøver oss som litteraturanmeldere og kaster terning. Er prikker enklere enn tall? Så vanskelig kan det vel ikke være PS! Du får også høre om når Linnis og Ragge havnet i feil land, etter å ha forstått null av seteplassene, og da Linnis laget diger promoteringsplakat for lanseringsfesten sin – og skrev feil dato.
Vi fortsetter å irritere oss: Er man kjendis holder det å ha gitt ut en bok, så får man PR med en gang («ute med ny bok nå!»). Er det hederlig eller hyklersk når krimforfattere er såkalt samfunnsengasjerte, og knytter opp historien mot aktuelle temaer? Hvorfor er de samme gjengangerne i bokklubbene – hvert eneste år, hvert eneste blad? Slutt å aldersdiskriminere forfattere! Og det som irriterer oss aller mest: Bloggere som går i offerrollen (kom deg nå over den f … Det er livet!) Hva skjer når en poet begynner å skrive krim? Jo, hun blir prisbelønnet. Men hva skjer om en krimforfatter begynner å skrive poesi? Nettopp. Aaargh!